HERZLICH WILLKOMMEN auf der Homepage von Heinrich Theißen  
 Hier finden Sie Informationen aus Kalkar und Umgebung  

Plattdeutsch

Hüssfrede 
Wej gertaut sitt köj gebrukke, döck enne gutt gemende Root,
doröm sätt oh op de Hucke, daj ok Röst hätt in de Koot.

Erstens mott oh Frau gej gäwe, öhr denn beste Plätts in´t Bett,
dat sej vör et halbe Läwe, week än ok gememäklich lett.

Twäddens öhr de Schlötel lote van de Kast, worin et Gäld,
datt ohne vööl te proote, nehme kann wie´t öhr gefällt.

Dorrdens moj accoord noch make, datt sej krecht et läste Woort,
anders kost gej oh es rake, schmed de Frede vör de Poort.
Waj datt all sit noorkekomme, satt et so häff – läff nätt goon,
affgesien van mähj te gromme, söj oh dann wäll gut verstoon.

(van Joseph Janssen, gen. Schupenbuur)

Denn ältste Jong van Lamers Theij

 

Lamers Theij wohnde in et Möllefeld, hej waß well enen ärme Schlucker,  ewel glöcklech en tefreje mett sin Frau Marijke en acht Blage. Aß hej et achte Kind anmälde ging, troff hej de Pastor. Gujen Dag, Lamers, seij de Pastor, hej  den halven sondag orn? Worr sall et hen? Heerohme seij Theij, ek gönn et achte Kind anmälde. Ach, wie moj vör ow, seijHeerohme. Wat ene Segen – völl Kinder, völl Segen!
Dat well ek niet sägge, seij Theij. Die twe jöngste suppe jor noch Geitemelk. Mar Marijke on ek on die andere ses welle jor ok noch watt et bitte häme – on wej dann merges de Pannekuk in acht Stöckskes schneje mott, eß et met de Segen all niet mer erg groot!

 

Lamers Theij hat ene grooten Hoff vör et Hüß, twe Geite, wat Kanine on Hunder. On jede Frejdag trock Theij met de Krüjwage, de Lechtriehm öm de Neck, op Kalkar orn on ging dor „märte“ – Erpele – Look – Hoffmus on en poor Hunderkückes in de kleine Schlüttbenn versückne hej dor quitt te worde – öm Frau on Blage ant kacke te halde, wie hej ömmer seij.

Mar ens Frejdas waß et Theij gorniet so gut in de Prölle – hej seij tägge sin Frau Marijke: Lött Wemke, watt sinne ältste Jong waß on nät Ferie hat, mars effkes bej min komme.
Wemke kom on Theij seij täggen öm: Wemke, no hört eß gut tu. Papa eß krank. Mama dütt ow fiff Hunderkückes in et Schlüttbenneke op de Krüjwage, on dann goj dormet nor de Märt. Datt eß ganz einfach. Wej op de Märt kommt, dann froge sej ow erst: Jong, worr sich gej dann van? Dann säg gej: Denn ältste Jong van Lamers Theij. On dann froge sej: Wat hej dann in ow Benn? Dann säg gej: Hunderkückes. On dann bieje se ow ene Priß. On dann säg gej: en noch en bettje dorbej, bes datt gej fiff Mark hätt. Wemke waß van de schowe Kant on sej niet völl. Jo Papa, datt sall ek wäll könne, sej hej on trock met de Krüjwage op Kalkar orn.

 

Onderweges waß hej sich ömmer ant vörprömmele: Also, erst mok sägge denn ältste Jong van Lamers Theij, dann Hunderkückes on dann noch enn bettje dorbej – bes ek fiff Mark häm – dat eß jor gorniet schwoor, docht hej.Aß hej op de de Märt waß, dej hej noch ene kier sich alles vörprömmele on du koß et loßgohn.

Twee Kööpers kome op Wemke orn. Ja Jong, wat hätt gej dann dor in de Benn? Däenn ältste Jong van Lamers Theij. Sej keke öm orn. Wor sitt gej dann van? frugge sej du. Hunderkückes - seij Wemke. Gott Jong, gej sitt jor nit wiss. En noch en bettje dorbej, seij Wemke.

 

Ütt Mettlije deje se Wemke för fiff Mark sin  Hunderkückes affkoope.
Hej knöppne met Trön in de Ooge sin fiff Mark in de Sackduk  on trock werr op Hönnepel orn. On bej Tante Koort moß hej jor ok noch orngohn, hatt Papa öm geseit. Tante Koort waß en alde Jöffer, hatt twee Geite on ging öwerall wasse en putze – on erg seikrig waß seij noch näwenbej. Dor moß Wemke noch twee Mark affgäwe, wernt sej hatt vörige Mont vör Papa denn Eletrischkerl betorlt. Gej wett jor, hatt Papa geseit, Tante Koort moj ömmer ästermiere. Erst säg gej täge öhr: Wat süj doch gut ütt, on dann moj jor ömmer mett öhr dör denn Hoff loope on dann säg gej: Gut Mus hej in denn Hoff on de Preij steht ok so gut on Sellerejknolle sinn so deck as Rüwe on so moj se mar ömmer priese.

Jo Papa, seij Wemke, dat mak ek schon. Hej kom bej Tante Koort orn. Tag Tante Koort, wat süj doch gut ütt, hätt Papa geseit sok mar sägge. On du in den Hoff. Wat hej doch gut Mus, hätt Papa geseit sok mar sägge, on de Preij steht ok su döchtig, hätt Papa geseit sok mar sägge, on de Sellerejknolle sinn so deck as Rüwe, hätt Papa geseit sok mar sägge.
On now, Tante Koort seij Wemke, schmitt doch eß ow Klompe achterrütt. Woröm dann dat? Seij Koort. Jo, ek hämm gehört aß Papa täge Mama seij, wenn Tante Koort eß ene kier de Klompe achterrütt schmett, dann erwe wej bestemmt twee Geite van öhr. Mar du waß et Moot ewel voll. Sej trock Wemke de Ohre noch länger aß sej ohnehen all wasse on seij tägge öm: Säg mar tägge owe Pap – hej waß ene ganz fiese Mameluck, on wenn hej min Komplemänte woll make dann soll 
hej asteblief mars eiges komme on op min Geite kann hej noch lang wachte.  So on now herrütt met ow, du Klootjong.Dat waß Wemke – denn ältste Jong van Lamers Theij.

 

Agnes Hell Kalkar-Hanselaer

veröffentlicht im Kalender für das Klever Land 1995